Søndag 16. mars

Forferdelig lenge siden jeg har tatt med tid til å skrive noe på bloggen. Har rett å slett vært alt for sløv.

Dagen i dag er en av de mest slitne jeg har hatt på lenge. Derfor jeg nå sitter som et slips foran tv'n og slapper av. Vardfjelløpet startet ved Sølenstua i dag kl 11.00 for de som skulle gå aktivt. Planen var egentlig å gå mot gym-læreren min, men han feiga ut for å være starter på et skirenn i Hernes. Gikk også inn et veddemål med diverse slektninger i starten på desember om at hvis jeg slo gymlæreren, skulle jeg få en viss pengesum. Derfor startet jeg og hard-trene, problemet var bare at treningen tok slutt til fordel for snøscooteren etter kort. Og når jeg i tilegg fikk høre at gymlæreren ikke skulle stille, gikk luften ut av ballongen og det ble enda mindre trening. Men selv med et utrolig dårlig treningsgrunnlag valgte jeg like vel og starte i aktiv klasse i dag. Har aldri gått hele løypa før, og første gangen jeg har stilt i aktiv klasse. Som sakt gikk starten kl 11.00, og jeg sto i andre rekke klar for dyst. Starten gikk som den skulle, og jeg må si at jeg kansje tok meg selv litt vann over hode. Jeg startet hardt, og var med i tetgruppa i ca 3 km før jeg la meg i en gruppe litt lengre bak. Forserte mange, og  kom inn på en bra plassering på første matstasjon etter ca 8 km. Etter ca 9 km lå jeg 1 min og 40 sek bak teten. Og vistnok 1 min og 30 foran Maja(søstra mi). Jeg fortsatte med livet som innsats oppover Vardfjellet, og fikk kjenne det etter kort tid. Ble stiv som en stokk, og måtte sette ned tempoet betraktelig, en liten stund. Men når jeg så konkurenter foran, og Maja bak, var det bare og bite tennene sammen og gå det jeg var god for. Det resulterte i at jeg klarte å holde Maja bak meg til jeg var på toppen av Vardfjellet, selv om forspranget hadde krympet til ynkelige 15 sekunder. Men selv om det ikke var igjen mye av forspranget, klarte jeg å ta meg selv i nakkskinnet og gjennerobret forspranget til neste matstasjon på hele 1 min. Etter matstasjonen var det ikke mye krefter igjen i armene, men jobbet hardt med meg selv og så ikke noe til Maja. Passerte veien på drevsjømoen (ca 3 km før mål) og fikk høre at Maja holdt på å ta meg igjen. Dette var ikke helt bra for motivasjonen, og med fryktelig dårlige ski brøt rett å slett sammen på kondisfronten. Det resulterte i at Maja gikk forbi meg ca 2 km før mål. All motivasjon ble borte etter passeringen, og skiene ble bare dårligere og dårligere. Dårlige ski resulterte i både fall og stopper. Fall på grunn av at det klabbet under skiene, og stopper for å prøve å få fjernet litt klabber. Det endte derfor med at Maja slo meg med 1min og 22sek. Det var rett å slett jævla surt. Hadde trodd jeg skulle klare å slå ho, men slik gikk det ikke. Legger mye av skylda på skiene.


Ble hvertfall en fryktelig slitsom tur, som jeg ikke kommer til å glemme med det første. Men har hvertfall tenkt å prøve å trene litt mere til neste gang. Har trosalt et helt år å trene på, så skulle fått unnagjort noen treningsøkter på den tida.

Avslutter med å si at jeg har tenkt å ta meg på tak og prøve å få skrevet mere og oftere på bloggen.